Jeg ønsker meg en Papillon/Phalene

Litt om rasen

Papillon er en dvergspaniel, og kjennetegnes av de store stående ørene, rikelig behengt med ”ørefrynser” slik at de minner om en sommerfugl.
Phalene er varianten med hengende ører.
Disse hundene er mer robuste enn den det kan se ut til, og de tåler lange turer. Mange har gjort det godt både i lydighet og agillity.

Papillon og Phalene er en liten dvergspaniel som er normalt og harmonisk bygd. Passe langt neseparti som er kortere enn skallen.
Kroppen er litt lengere enn mankehøyden. Langhåret. Livlig og grasiøs, men likevel robust (velbygd og muskuløs uten å virke grov)
Beveger seg med stolt reisning og frie, lette og elegante bevegelser. En livlig glad og tillitsfull liten hund. Er som en valp hele livet.

Historikk

Papillon/Phalene er en fransk/belgisk rase som offisielt ble benevnt som ”Den kontinentale dvergspaniel Papillon og Phalene”.
Benevningen ”kontinental” fikk den for å skille den fra de engelske dvergspanielrasene Cavalier King Charles Spaniel og King Charles Spaniel,
etteersom de har samme opprinnelse. Alle stammer de fra den italienske Veronese-spanielen.
Rasen var meget populær ved de europeiske hoff på 1500 – 1600 tallet. Hundene ble hovedsakelig brukt som selskapshunder og ”varmeflasker”.
Phalene var den opprinnelige kontinentale dvergspaniel, og regnes som fransk/belgisk. Papillon regnes som ren belgisk (rasens hjemland i dag er Frankrike),
og det første eksemplar med stående ører ble vist i Brussel i 1896. Den var født av hengeørede foreldre.
Den framstående belgiske kynolog Albert Houtart forsket i flere årpå rasens opprinnelse, og var i kontakt med flere oppdrettere som var aktive på den tiden
da de stående ører oppsto. Han avviser bestemt antakelsene om at det skulle være krysset inn Pomeranian for å få stående ører.
Likeledes avvises de britiske teorien om at Papillon skulle stamme fra Mexico.

Opplæring, familieliv, bruk

Papillon/Phalene er meget lettlært både på godt og vondt.
Stort sett er rasen grei å ha i hus, men det er opp til eierne hva slags vaner og uvaner de lar hunden få utvikle.
En Papillon/Phalene bør oppdras som en hund, ikke som en porselensdokke (de er en stor hund i lite format).
Normal, sunn barneoppdragelse hvor et nei virkelig er et nei både i dag og i morgen.
Som de fleste hunder er Papillon/Phalene glad i barn, men de liker ikke å bli løftet opp i tid og utid.
Barn skal selvfølgelig oppføre seg på hundens premisser. Får en Papillon/Phalene dårlig erfaring med barn,
sitter den lenge i, ofte livet ut.
Papillon/Phalene har normalt en meget god hørsel og kan være raske til å varsle om det kommer noen.
Eieren selv avgjør om den vil ha en bjeffende hund eller ikke – stopp valpen med en gang den prøver seg i sitt nye hjem.
Papillon/Phalene elsker å gå tur i skog og mark, men kan også greie seg med en liten tur rundt kvartalet.
Ønsker man seg en turkamerat, så får man det ved fornuftig trening av hunden etter at den har vokst seg til,
og mange blir overrasket over hvor utholdene disse små hundene er.

Papillon/Phalene blir i dag brukt til lydighet (Sveriges første lydighetschampion var en Papillon)
Agillity (Norges første Norgesmester liten klasse var en Papillon). Det er også papilloneiere som trener spor med sine hunder,
og i Sverige er det en Papillon som er godkjent redningshund. Papillon/Phalene er meget nysgjerrige og vil gjerne undersøke omgivelsene,
så ha grunndresur på hunden. Enkelte individer har også noe jaktlyst.
Papillon/Phalene er meget anvendelige hunder, både for de som ønsker selskap og kos, og for de som vil ha en hund for å komme seg ut.
Størrelsen gjør dem også meget hendige til å ha med på reiser.
En Papillon/Phalene fryser ikke så lenge den er i bevegelse. Den trives godt i sola, og enkelste elsker å ta en svømmetur.
Den har ikke behov for frakk (det kan gi tynnere pels og også ødelegge pelsen)
Pelsstell: Som alle hunder med pels røyter også Papillon/Phalene, tispene noe mer enn hanhundene.
Pelsen er som regel lettstelt, det greier seg med børsting og kamming et par ganger i uken, men pelsen bak ørene og buksene bak bør sjekkes hver dag.
Hunden bades når den er møkkete. Riktig pelskvalitet virker selvrensende.

Helse

Vanlig levealder er 10 – 15 år hvis de får beholde helsen. Papillon/Phalene blir regnet for å være sunne og friske hunder.

Kjente arvbetingede sykdommer:

Patellaluksasjon: Betegner den tilstand da patella (kneskålen) ikke lenger ligger stabilt på plass. Den glipper ut av stilling. Lukserer.
Luksasjonen sees både innover, medialt, og utover, lateralt. Patellaluksasjon brukes også om den tilstanden der patella ligger på normal plass,
men lett kan forskyves til siden. Lidelsen forekommer ofte bilateralt. Det er derfor viktig å alltid undersøke begge bakben.
Patellaluksasjon forekommer hos de fleste hunderaser, men med sterkt varierende hyppighet mellom de forskjellige raser.
Dette tas til inntekt for at arv har betydning for utviklingen av lidelsen. At lidelsen ofte forekommer på begge bakben samtidig peker i samme retning.
Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbeinet og vil derfor mest typisk oppstå i ung alder.
Diagnostisk deles lidelsen inn i grader etter hvor uttalte anatomiske avvik som foreligger.
Symtomene vil på samme måte variere fra liten eller ingen halthet til hunder som ikke er i stand til å bruke bakbeina.
Ved vurdering av behandling og prognose nyttes samme gradinndeling. Prognosen blir dårligere med stigende grad og med økende vekt på hunden.
De fleste tilfellene av patellaluksasjon blir oppdaget fordi hunden begynner å halte.
Funn av patellaluksasjon på en hund som halter må ikke føre til at den egentlige årsak til haltheten, for eksempel skade av kneleddets korsbånd blir oversett.
En hund som har eller er behandlet for patellaluksasjon skal ikke brukes i avl.

PRA (Progressiv retinal atrofi): er en samlebetegnelse på flere forskjellige sykdommer som:

1. angår de synsoppfattende cellene i netthinnen (retina) (stavene og tappene)
2. utvikler seg gradvis og etter hvert fører til blindhet
3. angår unge eller middelaldrende hunder
4. er arvelig og knyttet til bestemte raser.

Symtomene som eier først merker er redusert syn i mørket og etter hvert nattblindhet. Dette kommer av at PRA først affiserer netthinnens staver
som er de cellene som oppfatter det svake lyset i skumring og demring og ellers når lysforholdene er dårlige.
Redusert synsoppfatning fører til at øyet prøver å utnytte lyset best mulig ved hjelp av pupilldilatasjon, som betyr at hunden får store pupiller
som ikke engang trekker seg sammen i sterkt lys. Dette sammen med en øket refleks fra netthinnen, fører til at hunden i spesielle lysforhold får
skinnende øyne i grønt eller gult. Siste fase i denne utviklingen er blindhet. I tillegg opptrer sekundær (dvs. som følge av PRA) katarakt (grå stær).
Utviklingen av sykdommen varierer mellom de forskjellige raser og mellom individer innen rase .
PRA nedarves recessivt på de raser som er undersøkt. Det vil si at den hunden som utvikler PRA må få det genetiske anlegget fra begge foreldrene og
vil gi anlegg for sykdommen til alle sine avkom.
På grunn av sykdommens varierende tidspunkt for opptreden er det viktig å undersøke alle avlstisper før hvert kull og alle avlshanner en gang i året.
Det finnes ingen behandling for PRA. De hunder som er genetisk disponert for PRA får sykdommen uavhengig av eventuelle behandlingsforsøk.
En hund som har PRA eller er bærer av sykdommen skal ikke brukes i avl.

Avlsrestriksjoner for å kunne bruke valpeformidlingen:

Avlsdyrene skal:

1. være premiert på utstilling: Tisper 1 AK Hanhunder HP før fylte 15 mnd (hvis brukt i avl), CK etter fylte 15 mnd
2. Patella-attest uten anmerkning etter at hunden er 12 mnd
3. Godkjent PRA-attest (ikke eldre enn 12 mnd ved parringstidspunkt)
4. Oppdretter skal følge NKK’s etiske retningslinjer for avl og oppdrett.

Oppdretter skal gi utfyllende informasjon om PRA og eventuelle kjente anleggsbærere på de brukte linjer.
PRA er noe som kan forekommer hos samtlige oppdrettere, da vi alle bruker hunder i avl som stammer fra de samme gamle hunder.
En oppdretter som følger avlsrestriksjonene og er oppmerksom på risikoen ved oppdrett,
kan ikke klandres dersom PRA skulle ramme en av dens avkom.
Oppdretter som påstår at det ikke finnes på dens linjer har ikke satt seg ordentlig inn i bakgrunn og avstamming til sine avlsdyr.
PRA er noe som kan ramme alle.

På Papillon/Phalene har vi  i mange år hatt  frivillige bekjempningsprogram både mot Patellaluksasjon og PRA,
derfor er forekomsten av disse to defektene sjeldne i Norge. La ikke disse sykdommene forhindre deg fra å kjøpe en Papillon/Phalene.
Rasen er fortsatt en meget sunn hund, og de aller fleste oppdretter gjør det de kan for at den fortsatt skal være det.

Hanhund eller tispe:

Det er ingen stor forskjell på hanhunder og tisper. Noen vil si at en hanhund har mer personlighet enn en tispe, men det er mye øyet som ser.
En hanhund røyter noe mindre enn en tispe, og den får heller ikke løpetid. Skal man kun ha en hund som familiehund eller muligens  litt til utstilling,
bør man velge en hanhund. Dersom du ønsker en hund til lydighet eller agillity er det best med en hanhund, da tisper med løpetid ikke får stille i konkurranser.
Oppdragelsen er den samme for begge kjønn – tispene er ikke lettere å oppdra enn en hanhund.
Størrelsesmessig er det ingen forskjell (standarden sier: tisper noe større, men det er mest i teorien).
Forhør deg i nabolaget om hvilke kjønn det er flest av, husk at tisper av store raser kan være litt dominerende ovenfor andre tisper.

Prisen på Papillon/Phalene ligger på ca. 10.000 - 12.000