PRA og PL

Patella Luxasjon (PL)

Patellaluksasjon: Betegner den tilstand da patella (kneskålen) ikke lenger ligger stabilt på plass.
Den glipper ut av stilling. Lukserer. Luksasjonen sees både innover, medialt, og utover, lateralt.
Patellaluksasjon brukes også om den tilstanden der patella ligger på normal plass, men lett kan forskyves til siden.
Lidelsen forekommer ofte bilateralt. Det er derfor viktig å alltid undersøke begge bakben.

Patellaluksasjon forekommer hos de fleste hunderaser, men med sterkt varierende hyppighet mellom de forskjellige raser.
Dette tas til inntekt for at arv har betydning for utviklingen av lidelsen.
At lidelsen ofte forekommer på begge bakben samtidig peker i samme retning.

Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbeinet og vil derfor mest typisk oppstå i ung alder.
Diagnostisk deles lidelsen inn i grader etter hvor uttalte anatomiske avvik som foreligger.
Symptomene vil på samme måte variere fra liten eller ingen halthet til hunder som ikke er i stand til å bruke bakbeina.
Ved vurdering av behandling og prognose nyttes samme gradinndeling.
Prognosen blir dårligere med stigende grad og med økende vekt på hunden.
De fleste tilfellene av patellaluksasjon blir oppdaget fordi hunden begynner å halte.
Funn av patellaluksasjon på en hund som halter må ikke føre til at den egentlige årsak til haltheten,
for eksempel skade av kneleddets korsbånd blir oversett.

En hund som har eller er behandlet for patellaluksasjon skal ikke brukes i avl.
forfatter: Inger Balken

* Last ned kneleddsskjema/PL attest her *
Skjemaet kan du skrive ut, ta det med til din Veterinær + hundens stamtavle så de kan fylle i info.

Kopi av PL attesen sendes inn til Monica Sørum på E-mail: mail@papiheart.com

PRA

PRA (Progressiv retinal atrofi): er en samlebetegnelse på flere forskjellige sykdommer som:
  • angår de synsoppfattende cellene i netthinnen (retina) (stavene og tappene)
  • utvikler seg gradvis og etter hvert fører til blindhet
  • angår unge eller middelaldrende hunder
  • er arvelig og knyttet til bestemte raser.
 
Symptomene som eier først merker er redusert syn i mørket og etter hvert nattblindhet.
Dette kommer av at PRA først affiserer netthinnens staver som er de cellene som oppfatter
det svake lyset i skumring og demring og ellers når lysforholdene er dårlige.
Redusert synsoppfatning fører til at øyet prøver å utnytte lyset best mulig ved hjelp av pupilldilatasjon,
som betyr at hunden får store pupiller som ikke engang trekker seg sammen i sterkt lys.
Dette sammen med en øket refleks fra netthinnen, fører til at hunden i spesielle lysforhold får skinnende øyne i grønt eller gult.
Siste fase i denne utviklingen er blindhet. I tillegg opptrer sekundær (dvs. som følge av PRA) katarakt (grå stær).
Utviklingen av sykdommen varierer mellom de forskjellige raser og mellom individer innen rase .

PRA nedarves recessivt på de raser som er undersøkt.
Det vil si at den hunden som utvikler PRA må få det genetiske anlegget fra begge foreldrene og vil gi anlegg for sykdommen
til alle sine avkom.
På grunn av sykdommens varierende tidspunkt for opptreden er det viktig å undersøke alle avlstisper før hvert kull
og alle avlshanner en gang i året.

Det finnes ingen behandling for PRA.
De hunder som er genetisk disponert for PRA får sykdommen uavhengig av eventuelle behandlingsforsøk.
En hund som har PRA eller er bærer av sykdommen skal ikke brukes i avl.

Beskrivelse av forskjellige øyensykdommer som kan forekomme hos hund

Colobom Forandringen er en defekt i synspapillen, området der synsnerven går ut fra øyet, eller i området like ved synspapillen. Defekten kan være til stede i det ene eller begge øyne. I en større eller mindre del av pupillen vil det være en fordypning med unormale strukturer i synsnerven. Små colobomer gir ikke nevneverdige synsproblemer for hunden, men de større vil kunne føre til nedsatt syn eller blindhet. Større colobomer kan også forårsake at retina ikke ligger på plass fra fødselen, eller at den senere kan løsne. Normalt er det i midten av synspapillen en fordypning, og det kan iblant være vanskelig å skille disse normale fordypningene fra colobomer. Små colobomer kan iblant være vanskelig å oppdage ved 7-8 ukers alder. Det anbefales ikke avl på hunder med colobom.
Retinalløsning (netthinneløsning) Retinalløsning kan enten være medfødt eller løsningen skjer spontant i løpet av hundens ett til to første leveår. Retina kan løsne delvis, slik at et område velver seg frem, eller det kan skje en total løsning som fører til blindhet på det affiserte øyet. Det anbefales ikke avl på hunder med retinalløsning.
Intraokulær blødning Intraokulær blødning er blødning inne i øyet. . Graden av blodfylde varierer, fra små blødninger i små kar som ligger i tilslutning til retina, og som bare kan oppdages ved oftalmoskopi, til store blødninger hvor hele øyet fylles med blod. Blodfylden i øyet kan variere fra dag til dag, men blodet vil som regel ikke kunne forsvinne totalt igjen hvis blødning først er oppstått. Imidlertid vil ikke blødningen føre til trykkstigning i øyet og vil heller ikke medføre smerter for hunden. Det anbefales ikke avl på hunder med intraokulær blødning.
PRA = Progressiv retinal atrofi Symptomene som eieren merker først er redusert syn i mørket og etter hvert nattblindhet. Dette kommer av at PRA først affiserer netthinnens staver som er de cellene som oppfatter det svake lyset i skumring og demring, og ellers når lysforholdene er dårlige. Redusert synsoppfatning fører til at øyet prøver å utnytte lyset best mulig ved hjelp av pupilldilatasjon, som betyr at hunden får store pupiller som ikke engang trekker seg sammen i sterkt lys. Dette, sammen med en økt refleks på netthinnen, fører til at hunden i spesielle lysforhold får skinnende øyne i grønt eller gult. Siste fase i denne utviklingen er blindhet. I tillegg opptrer sekundær katarakt (grå stær), som følge av PRA. Utviklingen av sykdommen etablerer seg med redusert syn mellom 2-5 års alder. Utviklingen til blindhet tar vanligvis 1-3 år, slik at hunden som regel vil bli blind ved 3-8 års alder. PRA medfører ikke smerte eller annet ubehag i øyet. PRA nedarves recessivt. Dersom en hund har en PRA-bærer på den ene siden av stamtavlen, vil hunden ikke få PRA, men vil ha 50 % sjanse for å være bærer. Dersom en hund har PRA-bærere på begge sider av stamtavlen i de første leddene, vil hunden med stor sannsynelighet utvikle PRA. Det finnes ingen behandling for PRA. De hundene som er genetisk disponert for PRA får sykdommen uavhengig av eventuelle behandlingsforsøk.PRA-hund skal ikke brukes i avl.
Retinopati

 

 Det finnes tilstander i netthinnen som i noen tilfeller kan minne om PRA. Ordet RETINOPATI er et samlebegrep og betyr "sykdom i netthinnen". PRA er en form for retinopati som har et spesielt forløp med spesielle symptomer, og har derfor fått et eget navn. Det er flere retinopati-diagnoser:
  • Retinopati - ikke arvelig
  • Retinopati - arvelig
  • Retinopati, PRA-lignende
  • Retinopati

 En usikker retinopati-diagnose, må øyenlyses om igjen i løpet av noen få måneder. Veterinæren vil da se om det har vært en utvikling i tilstanden. Er diagnosen fortsatt usikker, anbefales det å ta ERG, for å utelukke eller bekrefte diagnosen. ERG er i dag den eneste sikre måten å finne riktig diagnose.  ERG (elektroretinograf) er en diagnosemetode som går ut på å måle spenninger fra netthinnen ved stimulering av lys av varierende styrke og frekvens. Undersøkelsen gjøres i full narkose i et helt mørkt rom. De elektriske impulsene som oppstår blir registrert og bearbeidet av et spesialutviklet dataprogram. Resultatene kommer ut i form av kurver, som man kan bruke til å regne seg fram til stavenes og tappenes funksjonsnivå.
Den arvelige formen for retinopati skal man ikke avle på, på lik linje med PRA, da begge diagnoser fører til blindhet. Veterinærens råd vedrørende avl er følgende: Hunder med arvelig retinopati skal ikke brukes i avl. Det er imidlertid noe usikkert hvorvidt PRA og retinopati er to atskilte lidelser eller to forskjellige manifestasjoner av samme lidelse.Inntil dette har blitt avklart, og man har fått kartlagt arvegangen til retinopati, anbefales det å følge de samme avlsanbefalingene som man har for PRA.Retinopati-hunder anbefales å øyelyse hvert år.
Katarakt eller 
grå stær		 Dette er betegnelsen på en blakking eller fortetning av øyets linse som normalt er glassklar. Katarakt kan skyldes skade på øyet, stoffskiftesykdom (for eksempel diabetes), forgiftning eller infeksjon. Sykdommen kan være sekundær til andre sykdommer, for eksempel PRA. His de fleste hunder med katarakt skyldes den arv. Katarakt kan på denne bakgrunn klassifiseres ut fra årsak. Katarakt kan gi blindhet og /eller begrenset syn.
Cornea dystrofi Flekker i hornhinnen som består av kalsiumkrystaller eller kolestrol. Dette kan gå bort etter en tid; noen mener det kan ha en sammenheng med fôr. Når en liten valp får denne diagnosen, er det medfødt og muligens noe arvelig.
PPM Persisterende pupillmembran. I en periode i fosterstadiet mens øyet dannes, er pupillåpningen lukket av en membran. Før fødsel tilbakedannes membranen, slik at det blir en åpning i regnbuehinnen - pupillåpningen. Små rester av membranen kan ofte observeres med spaltelampe også etter fødsel hos mange hunder og har som regel ingen betydning for hunden. I noen tilfeller er imidlertid membranrestene kraftigere og kan observeres direkte. De kan gå som strenger på tvers av pupillåpningen eller de kan hefte seg til linsen eller baksiden av hornhinnen. Defekter i synsnerven har også vært observert samtidig med denne tilstanden. PPM er medfødt og vil ikke forandre seg med økende alder, men når øyet vokser kan forandringer i linse og hornhinne bli relativt mindre. Nedarvingen er ikke med sikkerhet fastslått. Det er viktig å registrere forandringene, selv om det ikke får avlsmessige konsekvenser for dyret. Dyr med store forandringer anbefales likevel ikke brukt i avl.
Feilstilte / overtallige øyenhår (cilier) Øyenhår som ikke vokser ut fra normal plass vil vende direkte inn mot øyets slimhinne og hornhinne og skape irritasjon. Symptomene varierer etter de feilstilte cilienes retning. Forøket tåreflod, sammenknipning av øyelokkene og hornhinnebetennelse er vanlige symptomer ved slike tilstander. I alvorlige tilfeller kan det oppstå dype sår i hornhinnen og betennelse i regnbuehinnen.
Distichiasis Dette er en betegnelse på en tilstand hvor det er en ekstra rad med øyenhår. I noen tilfeller kan hårene være så myke og små at de ikke skaper irritasjon. Behandlingen består i å fjerne hårene og ødelegge hårsekkene ved hjelp av brenning, kuldebehandling eller kirurgisk fjerning av hårsekkene.
Ektopiske cilier Dette er enkelte, ekstra øyenhår som sitter 2-6 mm innen for øyelokkskanten på innsiden av det øvre øyelokket. De er gjerne rettet direkte inn mot hornhinneflaten. Disse hårene forårsaker sterk irritasjon, og resultatet blir ofte betennelse og sår på hornhinnen. Behandlingen består i kirurgisk fjerning av hår og tilhørende hårsekker.
Trichiasis Betegner en tilstand hvor normalt plasserte øyenhår har feil retning. De vil irritere øyeslimhinne og hornhinne. Årsaken til sykdommen er oftest arr etter tidligere skade i øyelokkskanten. Behandlingen vil være kirurgisk fjerning av de unormale øyenhårene, eventuelt kombinert med brenning.

 

Godkjente øyelysere i Norge pr 9/3-2010

Bryne Haaland Magne Tu Dyreklinikk Lindev 1, 4340 Bryne Tlf: 51 78 85 90 magne@tudyreklinikk.no
Fana Monsen Eva Heldal Dyreklinikken på Stend A/S Hordnesvn 10 , 5244 Fana Tlf: 55 11 60 60 eva.monsen@dyreklinikken-stend.no
Gjøvik Kongsengen Kjell Gjøvik dyreklinikk Balders veg, 2816 Gjøvik Tlf: 61 13 73 33 kjelkon@online.no
Heimdal Snøfugl Jon Heimdal Dyreklinikk Industriv 67, 7080 Heimdal Tlf: 72 88 77 00 post@heimdaldyreklinikk.no
Jessheim Lange Kristin Jessheim Dyreklinikk Tyrivegen 21, 2050 Jessheim Tlf: 63 97 18 25 kristin.lange@jessheim-dyreklinikk.no
Larvik Bjørnestad Elisabeth A-VET Smådyrklinikk AS Faret, 3271 Larvik Tlf: 33 13 98 40 elbjorne@online.no
Lillehammer Dobloug Ellen Sentrum Dyreklinikk Børresens v 4, 2609 Lillehammer Tlf: 61 26 96 96 edobloug@frisurf.no
Moss Aas Ruth Anne Jeløy Dyreklinikk Nesveien 440, 1514 Moss Tlf: 69 91 10 90 ruth@jdk.no
Oslo Bergsjø Torill Oslo Dyreklinikk Ensjøvn 14, 0655 Oslo Tlf: 22 68 35 00 torill.bergsjo@oslodyreklinikk.no
Oslo Bergsjø Trond Oslo Dyreklinikk Ensjøvn 14, 0655 Oslo Tlf: 22 68 35 00 trond.bergsjo@oslodyreklinikk.no
Oslo Bjerkås Ellen Institutt for Sports- og familiedyrmedisin NVH Pb 8146 Dep. 0033 Oslo Tlf: 22 96 49 10 ellen.bjerkaas@veths.no
Oslo Greve Birgitte Grann Petvett Ekeberg Dyreklinikk Ekebergvn 175,1177 Oslo Tlf: 23 03 15 00 egreve@online.no birgitte@petvett.no
Oslo Ropstad Ernst Otto Institutt for Sports- og familiedyrmedisin NVH Pb. 8146 Dep, 0033 Oslo Tlf: 90 14 10 75 ropstad@online.no
Sandefjord Vileid Harald Vileids Dyreklinikk Hystadveien 3, 3208 Sandefjord Tlf: 33 46 61 13 hvileid@online.no
Sandnes Eriksen Linda Sandnes Smådyrklinikk ANS Storgt. 42, 4307 Sandnes Tlf: 51 66 69 98 linda.eriksen@lyse.net
Sandvika Greve Birgitte Grann Petvett Sandvika Dyreklinikk Industrivn 2, 1337 Sandvika Tlf: 40 01 28 00 egreve@online.no birgitte@petvett.no
Skien Andersen Niels Høhgaard Skien Dyreklinikk Strømdaljordet, 3727 Skien Tlf: 35 53 81 11 nha@skiendyreklinikk.no
Stjørdal Engum Hege Jøntvedt Stjørdal Dyreklinikk Sandgt 5, 7500 Stjørdal Tlf: 74 84 00 90 hege@stjordal-dyreklinikk.no
Trondheim Knutsen Anne Mette Trondheim Dyrehospital Tungasletta 2, 7047 Trondheim Tlf: 73 91 80 01 anne.mette@trondheim-dyrehospital.no
Ål Tunås Jannecke Ål Dyreklinikk Kulev 6, 3570 Ål Tlf: 32 08 13 61 jannetu@online.no